Archive for Hund

Hva er hundesport?

shutterstock_153496223

Hundesport har oppstått som en følge av hundens forvandling i løpet av 1900-tallet. I løpet av denne perioden skjedde det nemlig at hunden gikk fra å være et nyttedyr som skulle passe på gården eller hjemmet, til å bli et kjæledyr som mange steder fikk en fullverdig plass i familien. Når hunden ble en av familiens fullverdige medlemmer oppstod det altså et behov for å lage egne sporter der hundene, og noen ganger også eieren, kunne delta.

Man kan dele hundesport i to deler: Brukshundsport og vanlig hundesport. Forskjellen mellom de to to er at brukshundsport har et samfunnsnyttig formål, mens vanlig hundesport kun dreier seg om underholdning.

Eksempler på brukshundsport, som altså tjener et samfunnsnyttig formål, er lydighet, feltsøk og blodspor. Eksempler på vanlig hundesport, altså den rent underholdningsmessige delen, kan være hundeveddeløp, hundekjøring og hundefrisbee.

Både brukshundsport og vanlig hundesport har stor verdi for både hund og menneske. For hunden er begge typene en veldig givende aktivitet som gir hunden både hjernetrim og fysisk trim, noe som er av stor viktighet for hundens trivsel. For mennesket har særlig brukshundsporten stor verdi, da hunden her trener på ting som kan være svært nyttige for oss mennesker i mange situasjoner.

Steder man kan prøve hundeslede

shutterstock_151371953

Å eie hunder for å drive aktivt med hundeslede er definitivt en morsom hobby. Men det krever svært mye, både i form av kunnskap, tid og arbeid for å kunne gjøre dette på en måte som er tilfredsstillende for både hund og eier, så dette er nok ikke en hobby som passer for alle. Men dersom du kunne tenke deg å prøve er det absolutt mulig å gjøre det som en del av en opplevelsesferie.

I Norge er det åpenbart Finnmark som er mest kjent for dette tilbudet. Her kan man prøve seg på en mengde forskjellige ruter. Utenfor Kirkenes finner man Birk Husky. Man kan velge forskjellige turer. Man kan ta en liten tur på noen timer, en dagstur eller tur med overnatting.

For en billigere, og muligens mer eksotisk variant, kan man besøke Nuotykiu Akademija («eventyrakademiet») rett utenfor storbyen Vilnius i Litauen. Her finner man nemlig en liten skogsleir der innehaverne tilbyr mange forskjellige utflukter med hundeslede trukket av huskyer. Man kan blant annet kjøre gjennom Neris, som er en av Litauens mest anerkjente nasjonalparker.

Uansett hvor man velger å reise for å prøve seg på hundeslede kan man være sikker på en helt unik opplevelse. Kombinasjonen av natur og mestring gir en god følelse.

Finnmarksløpet

Norges suverent største og mest kjente konkurranse i hundesport er det årlige Finnmarksløpet. Det har blitt arrangert av Alta Trekkhundklubb hvert år siden 1981, og de siste årene har det også blitt et populært arrangement internasjonalt.

I Finnmarksløpet arrangeres det tre ulike klasser: Junior, begrenset og åpent. Åpen klasse er det største og mest krevende løpet. Dette går over 1000 kilometer tur-retur Alta-Kirkenes. Her kan man maksimalt stille med fjorten hunder. Begrenset klasse går over 500 kilometer på Finnmarksvidda, og man kan har stille med opptil åtte hunder. Juniorklassen ble arrangert for første gang i 2014 og er på 250 kilometer med maksimalt seks hunder.

Mestvinnende hundefører i åpen klasse i Finnmarksløpet er svenske Sven Engholm som bor i Karasjok. Han har vunnet løpet elleve ganger. I 2014 og 2015 har løpet hatt samme vinner, nemlig Sigrid Ekran. Men den mest kjente deltakeren har aldri vunnet løpet. I 2010 var det nemlig Kronprins Haakon som åpnet løpet, og han kjørte selv deler av det.

Løpet både starter og avsluttes altså i Alta. Dette er et stort arrangement som er blant de viktigste hendelsene i løpet av året for lokalbefolkningen. I snart 15 år har Finnmarksløpet også hatt et eget selskap som tar seg av det økonomiske rundt løpet.

Carting

Av de ulike typene hundesport er carting blant de morsomste av dem. Her er konseptet helt utrolig enkelt, samtidig som det er genialt. Hunden skal trekke en vogn. Noen gangen er det mennesker i vognen, mens det andre ganger er nyttevarer, som for eksempel produkter fra en gård. Ofte brukes det samme type hunder som benyttes til hundeslede om vinteren for å holde disse i god form til sesongen begynner.

En utgave av sporten kalles sulky. Her skal hundene dra en vogn med en person oppi. For mange hundetyper er dette noe som må til for å holde dem lykkelige. Det er nemlig et trekk ved flere raser som fører til at de er lykkeligere når de skal utføre oppgaver. Derfor er dette en type hundesport som er svært givende både for eier og for hund.

I carting er vognene laget for at hunden ikke skal få noen stor belastning på ryggen. Hunder har nemlig ofte ganske skjøre ryggrader. Derfor er det ikke tyngden som er prestasjonen for hunden, men styrken den fremviser ved å klare å trekke vognen bak seg.

Ofte er carting en oppvisningssport om sommeren, og det er gøy for en eier å lære hunden sin å gå en bestemt rute med en vogn som inneholder varer han skal selge.

Avl – et gode eller et onde?

shutterstock_288423206

Alle hunderaser vi ser i dag er et resultat av avl. Noen raser er nærmere det naturlige opphavet, slik som den tsjekkoslovakiske ulvehunden. Denne er for øvrig forbudt i Norge. Andre igjen er avlet til en så stor grad at vi knapt kan ane det fjerne slektskapet med ulven, slik som med for eksempel mops.

Mange spør seg nå hvorvidt de moderne fremavlede hunderasene er et gode eller et onde. Flere raser er avlet frem utelukkende for søtheten sin skyld, men resultatet er ikke alltid like morsomt for hunden selv. Innklemte og flate nester skaper for eksempel konsekvente pusteproblemer for mopsen. Dette er ikke et trekk som har noen funksjon utover det estetiske.

Men avlen er også det som har gitt oss de hunderasene menneskene benytter seg av. Vi har avlet frem hunder med gode egenskaper i jakt, søk og vakthold, noe som åpenbart tjener samfunnsnyttige formål. Mange vil nok si at det ikke er konseptet avl som er problemet, men hvilken type avl vi finner noen steder. Når formålet med avlen er at hunden skal være pen uten hensyn til hundens ve og vel vil mange hundevenner si at grensen er nådd for lenge siden.

Aktive hunderaser

shutterstock_264531083

I en del type hundesporter lønner deg seg å være eier an en aktiv hunderaser. Man kan tross alt ikke forvente at raser som mops eller engelsk bulldogg skal være gode i for eksempel sledesport eller agility. Man bør altså velge hund etter hvilket bruksområde man vil ha den til.

Til trekking med slede er det definitivt raser som Alaskan Huskey eller Siberian Huskey som gjelder. Dette er blant de aller mest krevende og fysisk aktive hunderasene som finnes, og de trenger massevis av trening hver dag. Til hundeslede er dette suverene enere.

Et av de mest vanlige bruksområdene for aktive hunder er selvsagt jakt. I mange tilfeller er en hund nesten uunnværlig når man er ute på jakt, men hvilken rase man bør velge avhenger noe av hva du vil jakte på. Fuglehunder er selvsagt et naturlig valg dersom man skal på fuglejakt, mens man kan bruke andre raser dersom man vil jakte på annet småvilt. Til slik jakt kan man bruke for eksempel dachs eller terrier. Til storvilt har vi raser som sort elghund, grå elghund eller finsk spets.

Til trening til vanlig hundesport gjelder det å ha en hund som liker å være aktiv samtidig som den kan trenes rimelig lett til å lystre ordre, samt ha en god læringskurve, for eksempel Cocker Spaniel.

Engelsk revejakt

shutterstock_162938450
Alexey Stiop / Shutterstock.com

En av de mest kontroversielle formene for hundesport er uten tvil den engelske revejakten. Konseptet i denne sporten er enkelt og greit at man slipper løs hundene mens man selv er til hest. Selve jakten er det hundene som tar seg av, rytteren henter som regel bare den reven hundene tar. Rasen foxhound er den mest brukte, men også harrier og terriere brukes jevnlig. Jakten avsluttes ved at hundene får tak i reven, eller ved at den kommer seg unna eller graver seg ned. I Wales er det vanligere at hundene jager reven mot ventende skyttere.

Revejakten ble forbudt ved lov i England i 2005, men mange nekter å gi slipp på denne århundrer lange tradisjonen. Mange tilhengere av den klassiske revejakten mener at dette er en human måte å holde revebestanden nede på, og at Storbritannia har et reelt problem med rev som omfattende skadedyr. Da den vanligste måten å jakte på er la hundene jage etter reven så lange at den til slutt vil bli så sliten at den gir opp og legger seg ned, hevder forkjemperne at hundene dreper reven fort og greit med et enkelt bitt.

Revejakt har blitt en kontroversiell sak i Storbritannia og Irland, men en ting er sikkert: Revejakt er en av de eldste og mest tradisjonsrike formene for hundesport i Storbritannia.

Sykdomstegn for hunder

shutterstock_174187382

En hund som brukes til hundesport må man følge med på helsen til. Derfor er det først og fremst viktig å ta den med til rutinesjekk hos veterinæren ofte og jevnlig. Og sunn fornuft tilsier også at man ikke skal ta med syke hunder til hundesport. På samme måte som man ikke selv ville spilt en fotballkamp om man er syk så vil man ikke at en syk hund skal få ekstra belastning gjennom sport.

Det er ganske vanlig med ørebetennelse hos hunder. Hos raser som har ører som henger ned er problemet spesielt vanlig. Men det kan behandles forholdsvist enkelt av veterinær. Man kan se symptomene ved at det ser ut som om hunden forsøker å bli kvitt irritasjonen. Ofte gjør den det ved å klø seg ofte mot øret eller kaste rundt på hodet.

Hunder kan også få såkalt kennelhoste. Dette merker man når den har fått. Hunden hoster og harker og brekker seg nesten. Eieren tror ofte at den har satt noe i halsen. Den gode nyheten er at det er relativt lett å kurere. Litt lett massasje av luftrøret når anfallene kommer, kombinert med mye hvile så er mye gjort. I slike tilfeller skal hunden absolutt ikke settes i gang med hundesport.

Mosjon til hunden

shutterstock_269572412

Om hunden skal delta i hundesport er det viktig at den får nok mosjon, men det kan også bli for mye av det gode. Og like viktig, om ikke viktigere, enn mengden er hvilken trening hunden får. Det bør tross alt være relevant for sporten den skal delta i.

Alderen til hunden spiller selvsagt også en stor rolle. Viktigst er at man ikke skal gå turer med en valp. Den skal gå selv rundt i området og utforske i eget tempo. Man må også huske på at det ikke er så lett for en valp å komme seg ned fra høye steder. Derfor skal man se at valpen klarer å komme seg opp en kant selv før man lar den hoppe ned. Men hvis man skal ha en god hund til hundesport er det likevel viktig at man begynner å trene den tidlig.

Når hunden er voksen må den derimot gås tur med minst tre tre ganger om dagen. Egentlig er det ganske lett å se om hunden får nok mosjon. Hvis den er rolig og snill når den er inne betyr det at den er fornøyd. Ting som rastløshet og bjeffing er tegn på at den ikke får nok mosjon.

Veddeløp

shutterstock_209103982

Å arrangere veddeløp for hunder er kanskje den største hundesporten internasjonalt. Særlig i Storbritannia er dette en stor idrett, og den forbindes særlig med pengespill. I Norge eksisterer det ikke noen former for organisert hundeveddeløp til tross for at dette ikke er forbudt. Mange mener at slike løp medfører dyrevelferdsmessige problemer. Mange dyrevernsorganisasjoner mener at store, organiserte hundeveddeløp medfører veldig mangelfull behandling av hundene. Særlig har kritikken vært sterk i USA. I Australia har det blitt oppdaget bruk av andre levende dyr som agn for å få hundene til å løpe.

I hundeveddeløp er det særlig rasen greyhound som brukes. Av domestiserte hunder er dette den aller raskeste rasen, da den kan løpe opptil 70 kilometer i timen. Greyhound er en type mynde.

I et hundeveddeløp er det vanlig å ha en mekanisk kanin festet til en skinne langs kanten av banen for at hundene skal ha noe å jage etter mens de løper. Tidligere var det vanlig å bruke levende kaniner, men dette har nå blitt totalforbudt. Målet med sporten er i det store og hele det samme som med trav for hester, nemlig å arrangere veddeløp der tilskuerne kan satse penger på den hunden som gir best odds i forhold til vinnermuligheter.